• For det første er det et KRAV som du finner i Veitrafikklovens § 23
  • For det andre: Det er du som kjører bilen.. Et verksted eller eier av bilen kan ikke vite om en lyspære har gått eller at bremsene svikter når du er på ferie i Italia Derfor må du HVER gang du skal kjøre se etter at de viktigste funksjonene i bilen er i orden.
Er du av de som pugger svar?
Tenk over fordelene med å forstå/kunne sikkerhetskontrollen:
Ved å forstå betydningen av sikkerhetskontroll så kan du redde både andres og ditt liv.

Ved å forstå hvordan du utfører den kan du “avsløre” om det er noe alvorlig galt med bruktbilen du har lyst til å kjøpe.
a. Tenk på hva lite bremsevæske kan bety. Lekkasje i bremse systemet eller slitte bremseklosser
b. Hva hvis forhjulene er slitt innvendig? Kanskje feil i forstillingen
c. Eller hva hvis det er stor slark i styringen.

Tenk over hvor farlig dette kan være. I beste fall tenk over hva dette vil koste deg i kroner!
Konklusjon: SETT DEG GODT INN I SIKKERHETSKONTROLLEN AV BILEN DIN. IKKE BARE FOR Å BESTÅ PRØVEN, MEN FOR Å KUNNE LEVE TRYGT I MANGE ÅR FREMOVER
 

Veitrafikkloven § 23. Ansvar for kjøretøyets stand m.m.

  • Før kjøringen begynner, skal føreren forvisse seg om at kjøretøyet er i forsvarlig og forskriftsmessig stand og at det er forsvarlig og forskriftsmessig lastet. Han skal sørge for at kjøretøyet også under bruken er i forsvarlig stand og forsvarlig lastet.
  • Eier av kjøretøy eller den som på eierens vegne har rådighet over det, plikter å sørge for at kjøretøyet ikke brukes dersom det ikke er i forsvarlig stand.

Forskriftsmessig:

  Bilen skal være i den stand som forskriftene sier. Alt skal fungere.

Forsvarlig:

  Når du oppdager at skilt lyset har gått på høy lys dag så er ikke dette uforsvarlig, men det er ikke etter forskriftene. Du kan nå kjøre til nærmeste bensinstasjon eller verksted å utbedre feilen.
 

Dette er utdrag fra lærerplan.

Tema 2.10 Sikkerhetskontroll av bilen

Eleven skal kunne utføre aktuell
sikkerhetskontroll av bilen
Hovedmomenter

  • Lasteevne og kjøring med tilhenger
  • Bremser.
  • Hjul og dekk
  • Styring
  • Lys
  • Sikt
  • Driftssikkerhet
  • Sikkerhetsutstyr
  • Varselinnretninger
 
Forberedelse til kjøring:
Til førerprøven (og selvfølgelig når du har fått førerkort) forventes det at du kan:
A. Innstillinger:
Stille inn førersete og hodestøtte.
Stille inn alle speil.
Feste bilbelte og at det strammes over hoftene og brystet. Se etter at beltet ikke er vridd.
Forklare hvorfor innstillingene gjøres.
 
B. Trykkprøve bremser:
Etter start av motor uoppfordret trykkprøve bremsene ved å trå hardt på pedalen i 3-5 sekunder.
På oppfordring fra sensor forklare hensikten med kontrollen.
 
C. Sikt/ vindu/ speil:
Uoppfordret fjerne smuss, dugg, is eller snø hvis det er nødvendig.
Betjene defrosteranlegg
Betjene ventilasjonsanlegg
Om nødvendig slå på varmetråder i bakruten.
Om nødvendig spyl, visk frontruten slik st sikten er god
 
D. Andre betjeningsorganer/instrumenter/motorrom- Vite hvor de sitter og kunne betjene de. Forstå lampenes betydning:
Lysbryter
Kontrollampe for fjernlys
Lyshorn
Lydhorn.
Nødsignal lys.
Oljetrykkslampe.
Kontrollampe for A B S.
Kontrollampe for kollisjonsputer.
Ladelampe.
Temperaturmåler for kjølevæske
Drivstoffmåler.
Oljepeilepinne. (Eventuelt elektronisk måling BMW)
Batteri.
Vifterem/ rem for dynamo. (“Skriker” hvis den er slakk)
Kjølevæske. (IKKE vann om vinteren. Husk å måle den slik at den
 
VTL § 23 1. SIKKERHETSKONTROLL
Ktk = Krav til kjøretøy (gjelder kjøretøy/utstyr tatt i bruk før 1. januar 1995)
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/ltavd1/filer/sf-20020307-0374.html
Fbk = Forskrift om bruk av kjøretøyer
http://www.lovdata.no/for/sf/sd/xd-19900125-0092.html
Hentet fra Hva som skal kontrolleres Hva du bør kunne  

Fbk § 1-4


Ktk
§ 10-1-3,2

1.1 Hjul

 

1.1.1 Dekkdimensjon lufttrykk

Kandidaten skal kunne:
ved hjelp av bilens instruksjonsbok/vognkort

  • finne dekkdimensjon for kjøretøyet og
  • sammenligne beskrevet dimensjon med dekkene på kjøretøyet
  • eller annet sted finne riktig lufttrykk og
  • kontrollere dette på ett hjul
Sensor utleverer dekkmåler
til kandidaten, evt. kjører
innom bensinstasjon eller
avtaler andre løsninger med
kjøreskolen
Ktk
§ 10-1-3,2
1.1.2 Mønsterdybde
  • vurdere/måle mønsterdybden i dekk og avgjøre om dette er forsvarlig og lovlig
Kandidaten kan vurdere om det skal gjøres visuelt eller måles med egnet hjelpemiddel
Ktk
§ 10-1-3,2
1.1.3 Skader
  • påvise skader på dekk
  • og felger som vil kunne ha betydning for sikkerheten
 
Ktk
§ 25-2

1.2 Lys

1.2.1 Feil og skader

Kandidaten skal kunne:
kontrollere at

  • påbudt og tillatt lys- og refleksutstyr
    på bilen virker
  • herunder påvise at refleks
  • lykteglass
  • og reflektorer ikke er tilsmusset eller skadet,
  • evt. uoppfordret fjerne smuss
  • kontrollere at hovedlyspæra er riktig montert
 
Ktk
§ 25-2-8,1
1.2.2 Stopplys og baklys
  • påvise forskjellen på stopplys
  • og baklys og forklare hvilke som skal lyse sterkest
 
Ktk
§ 23-1-2.22
(2.24)
§ 23-2-11

1.3 Bremser

1.3.1 Bremsevæske

Kandidaten skal kunne:

  • påvise bremsevæskebeholder og
  • vise hva som er riktig væskenivå
  • og forklare hva som kan være årsaken til lavt nivå
 
Ktk
§ 23-1-2.23
1.3.2 Kontroll-lampe for tokrets bremse system
  • påvise kontroll-lampe for to-krets driftsbrems,
  • samt teste at lampen er i orden
  • forklare betydningen av to-krets kontroll-lampe
 
  1.3.3 Bremsekraftforsterker

På oppfordring fra sensor, vise hvordan man

  • kontrollerer at bremsekraftforsterkeren virker
  • og forklare konsekvensene hvis den ikke virker
 
Ktk
§ 23-1-2.1
§ 23-1-2.4
1.3.4 Bremsevirkning bil i bevegelse
  • kontrollere bremsevirkning og evt. skjevtrekk ved å
  • gjennomføre bremsing med gradvis økende pedalkraft. Fart 30 – 50 km/t
  • forklare årsaken til skjevtrekk
Skjevtrekkprøve kan tas på plassen ved stasjonen. Ved funksjonsprøve for øvrig (bremsevirkning) er det
behov for mere fart. Denne delen bør tas ute på veg.
Sensor kan være behjelpelig med valg av sted/område.
En skal være oppmerksom på at forskjellige bilmerker/ bremsesystemer kan ha evnen til å motvirk skjevtrekk ved bremsing, slik at det kan være feil ved bremsene på tross av at bilen går rett fram ved bremsing. Trekker den derimot vil det kunne være feil i bremser/ styring
Ktk
§ 18-1-3

1.4 Styring

1.4.1 Bil i ro

Kandidaten skal kunne:

  • kontrollere om det er unormal dødgang mellom rattet og forhjul
Ved kontroll av høyre forhjul kan kandidaten be sensor om nødvendig hjelp for å kunne kontrollere
  1.4.2 Bil i bevegelse
  • kontrollere om det er unormal dødgang i styreinnretningen under kjøring rett fram,
  • samt om bilen er retningsstabil og om styringen har selvopprettingstendens.
 
  1.4.3 Servostyring
  • peke på oljebeholderen og kontrollere oljenivået
  • kontrollere at servoen virker ved start av motor ved å kjenne ”tilslaget”
  • forklare konsekvensene av at servostyringen ikke fungerer
 
Ktk
§ 28-2-2
1.5 Vindusspyler-vinduspusser

Kandidaten skal kunne:

  • påvise beholder for spylervæske og kontrollere nivået
  • og at vindusspyleren virker
  • kontrollere om vinduspusserblad er slitt eller skadet
  • og at vinduspusseren fungerer på ulike hastigheter
 
  1.6 Betjeningsorganer
  • på oppfordring fra sensor forklare hensikten med sikkerhetskontrollen
 
Fbk
§ 3-1
§ 3-2
§ 4-2
§ 5-1
1.7 Lasteevne

Ved hjelp av vognkortet fastslå:

  • hvor mange personer bilen er registrert for
  • hvor mye nyttelast bilen kan ta
  • hvor tung tilhenger bilen kan trekke
 
 

VTL § 23 2. KLARGJØRING OG BEHANDLING AV BILEN

Npl 1.1 2.1 Innstillinger

Kandidaten skal kunne:

  • stille inn førersete/hodestøtte
  • stille inn alle speil
  • feste bilbeltet ved at det strammes over hoftene og brystet
  • forklare hvorfor innstillinger gjøres
 
Ktk
§ 23-1-2.11
§ 23-2-2
Npl. 1.8
2.2 Trykkprøve bremser
  • etter start av motor
  • uoppfordret trykkprøve bremsene ved å trå hardt på pedalen i 3-5 sek.
  • på oppfordring fra sensor forklare hensikten med kontrollen
 
Vtl § 3
Fbk § 1-3
2.3 Sikt / Vindu /Speil
  • uoppfordret fjerne smuss, fukt, is eller snø
  • betjene defrosteranlegg, ventilasjonsanlegg og varmetråder på bakruta
 
Npl 1.8 2.4 Andre betjeningsorganer

Kandidaten skal selvstendig og etter eget behov kunne vise bruken av følgende betjeningsorganer:

  • lysbrytere og kontrollampe for fjernlys
  • lyshorn
  • vinduspussere og vindusspylere
  • defroster og ventilasjonsanlegg
  • bryter for varmetråder på bakruta
  • nødsignal lys
  • horn
 
 

VTL § 23 1. SIKKERHETSKONTROLL

NR 1 (basert på Fbk § 1-4 og Ktk § 10-1-3,2 Ktk § 10-1-3,2)

Sikkerhetskontroll
Nr.1
DEKK og FELG FORANN
  Nr.1
DEKK og FELG FORAN
    Du skal utføre - vite:
  • Påvise skader på dekk/felg som kan ha betydning for sikkerheten
  • Vurdere/måle mønsterdybden i dekk og avgjøre om den er forsvarlig og lovlig
  • Kontrollere om dekkdimensjon er som foreskrevet
  • Kontrollere riktig lufttrykk
 
  • Se etter eventuelle skader i dekk og felg.
  • Kommenter hvordan du finner og kontrollerer riktig lufttrykk
  • Minimumskrav på det mest slitte sted for sommer dekk er 1,6 mm.
  • Minimums krav på det mest slitte sted for vinterdekk er 3 mm.
  • Dekk for vinterføre skal være merket med M+S som betyr Mud & Snow.
  • Vis hvordan du finner riktig dekkdimensjon.
  • Vis hvor du finner riktig lufttrykk og kontroller det
 

Dekk/Felg:

  • Se etter om det er sår, riper, sprekker, buler eller spiker, skruer eventuelt andre skadelige fremmedlegemer i dekket. Riper i felger godtas. Men sprekker, del av felg som er slått løs må utbedres snarest. Dette kan føre til at du mister luft i dekket, får kast i hjulet som igjen kan føre til at hjullager slites mye raskere. Du kan miste kontrollen over bilen i større hastighet.
  • Gamle dekk vil miste den normale mykheten de skal ha for å bevare veigrepet. Ikke kjør med gamle dekk. Sprekker i side gummien er tydelig tegn på for gamle dekk.
  • Kontroller lufttrykk.
 
 
(Dette er fra et MC hjul, men prinsippene er like)
 
Slitasjevarsler
Reservehjul kun for nød kjøring
  DETALJ FORKLARING PÅ MERKING AV DEKK
 
VOGNKORT
 
NR 2 (Ktk § 28-2-2)
Sikkerhetskontroll
Nr.2
VINDUSPUSSERE/SPYLER
  • påvise beholder for spylervæske og kontrollere nivået
  • og at vindusspyleren virker
  • kontrollere om vinduspusserblad er slitt eller skadet
  • og at vinduspusseren fungerer på ulike hastigheter
 
Nr.2
VINDUSPUSSERE/SPYLER
Du skal utføre - vite:
  • Se visuelt på beholder om det er spylervæske. Dette er ikke mulig på alle biler. Ved for lite spylervæske vil en varsel lampe lyse i instrument panelet. Du bør ha som prinsipp å etterfylle FØR du kjører hvis det er regn eller dårlig vær. Du bør IKKE kjøre hvis varsel lampen lyser. Du MÅ IKKE benytte vann om vinteren, det FRYSER og kan ødelegge beholderen.
  • Vinduspusserblad skal være helt og rent. Se etter at det ikke legger igjen striper på bil vinduet. Kjenn med fingeren langs blad kanten om det er rett eller “sagtannet”. Er det sagtannet så kan du kjøpe en liten “høvel” på bensinstasjonen som kanskje kan fjerne “taggene” fra bladet. Hvis ikke så må du skifte viskerbladet. God sikt er et KRAV uansett værtype.
  • Slå på vindusviskeren på følgende måte.
  1. Et lett trykk NED, gir ett visk.
  2. Et trykk OPP gir kontinuerlig visking i lav hastighet
  3. To trykk OPP gir kontinuerlig visking i større hastighet
  4. Tre trykk OPP gir kontinuerlig visking i maks hastighet
  5. Hold viskehendelen MOT DEG da får du visking og spyling. Ikke hold for kort tid da vil viskerne gå uten å spyle. Det er ikke bra hvis du har en skitten rute. Da kan du risikere å miste sikten når skitten klines utover vinduet. DETTE ER FARLIG!
   
 
 
Skifting av viskerblad trinn 1
  Påfyll av spylervæske ser vi oppe til venstre i motor rommet
Skifting av viskerblad trinn 2
 
NR 3
Sikkerhetskontroll
Nr.3
BREMSEKRAFTFORSTERKER
  • Kontrollere bremsekraftforsterkeren
  • Forklare konsekvensene dersom den ikke virker
 
Nr.3
BREMSEKRAFTFORSTERKER

Du skal utføre - vite:

  • Slå av motor. Trykk på fotbremsen med noe kraft 4-5 ganger. Hold så trykket på bremsepedalen. Start motor. Du vil nå merke at bremsepedalen synker litt inn. Hvis den ikke synker litt inn med det samme du starter så er det feil med bremsekraftforsterkeren.
  • Hvis den ikke virker må man trykke svært kraftig for å få bremseeffekt.
 
NR 4 (Fbk § 3-1 § 3-2 § 4-2 § 5-1)
Sikkerhetskontroll
Nr.4
LASTEEVNE
  • Hvor mange personer er bilen registrert for?
  • Hvor mye nyttelast kan bilen ta
  • Hvor tung tilhenger kan bilen trekke
 
Nr.4
LASTEEVNE

Du skal utføre - vite:

  • Slå opp i vognkortet og vis informasjon på de forskjellige spørsmålene. (Se bilde med forklaring av vognkort ovenfor)
  • Legg også merke til koblingslast: 75 Det vil si at trykket på hengerfestet ikke skal være større en 75 kg. Hvordan går det med veigrepet på for hjulene hvis du har 200kg trykk bak på kula?
SLÅ OPP I VOGNKORTET  
     
 
 
NR 5 (Npl 1.8)
Sikkerhetskontroll
Nr.5
ANDRE BETJENINGSORGANER
  • Demonstrer og forklar bruken og nytten av de betjeningsorganer sensor spør om
    Sikkerhetskontroll
 
Nr.5
ANDRE BETJENINGS ORGANER
Du skal utføre – vite. Eksempler:

Kandidaten skal selvstendig og etter eget behov kunne vise bruken av følgende betjeningsorganer:

  • lysbrytere og kontrollampe for fjernlys
  • lyshorn
  • vinduspussere og vindusspylere
  • defroster og ventilasjonsanlegg
  • bryter for varmetråder på bakruta
  • nødsignal lys
  • horn
 
 
  1. Nødsignallys
  2. DTC (Antispinn)
  3. Luftretninger
  4. Auto – tilbakestiller luft til forhåndsinnstilling bl.a. ved bruk av defroster knapp
  5. Viftehastighet luft lavere
  6. Viftehastighet luft større
  7. Resirkulering f.eks. i tunell
  8. Defroster. All luft til vindu for raskt og fjerne dugg. Husk det når du kommer inn i tunell.
  9. Aircondition
  10. Varmetråder til bakvinduet
 
  1. Lys avslått
  2. Parklys
  3. Nærlys
  4. Tåkelys foran (Grønn lampe)
  5. Tåkelys bak (Orange lampe)
     
 
NR 6 (Ktk § 18-1-3 Ktk § 18-2-2)
Sikkerhetskontroll
Nr.6
STYRING
  • Kontrollere om det er unormal dødgang mellom rattet og forhjulet
  • Kontroller om styreservoen fungerer
  • Forklar konsekvensene av at styreservoen ikke fungerer
 
Nr.6
STYRING
Du skal utføre – vite. Eksempler:
  • Start motoren, åpne førervinduet, stå på utsiden av bilen, beveg rattet til høyre og venstre, det skal ikke være mer en max 2-3 cm dødgang før hjulet beveger seg
  • Slå av motor, sving rattet mot den ene side, start motor. Hvis styreservoen virker vil du kjenne et “tilslag” ved start av motor.
  • Hvis styreservo ikke virker vil bilen være svært tung å styre. Dette er ikke forsvarlig
  • Er styringen selvopprettende
  • Er bilen retningsstabil
 
  1. KONTROLL AV DØDGANG
    • Start motor
    • Åpne vindu
    • Still deg UTENFOR bilen
    • Plaser hånden midt på rattet
    • Beveg rattet max 2-3 cm (1-1.5 til hver side fra midtstilling av rattet)
    • Hjulet skal nå bevege seg.
    • Hvis det er for stor dødgang så vil
  2. hjulene ikke bevege seg innenfor disse målene. Kontakt verksted for å utbedre dette. Det er farlig å kjøre med for mye dødgang. Upresis styring og forsinkelse i styremekanismer kan føre til at du kjører av veien.
 
   
 

Kontroll av styreservo olje.

  • Skru av lokk og les av peilepinnen
  • Vanligvis er dette noe som inngår i service på bilverkstedet
 
NR 7 (Ktk § 23-1-2.1 § 23-1-2.4)
Sikkerhetskontroll
Nr.7
BREMSEVIRKNING BIL I BEVEGELSE
  • Kontroller bremsevirkning med bil i bevegelse
  • Du skal holde 30-50 Km/t
  • Brems med gradvis økende pedalkraft
  • Ved skjevtrekk skal du forklare årsaken
 
Nr.7
BREMSEVIRKNING BIL I BEVEGELSE
Du skal utføre – vite. Eksempler:

Skjevtrekkprøve kan tas på plassen ved stasjonen. Ved funksjonsprøve for øvrig (bremsevirkning) er det
behov for mere fart. Denne delen bør tas ute på veg.
Sensor kan være behjelpelig med valg av sted/område.

  • En skal være oppmerksom på at forskjellige bilmerker/ bremsesystemer kan ha evnen til å motvirke skjevtrekk ved bremsing slik at det kan være feil ved bremsene på tross av at bilen går rett fram ved bremsing. Trekker den derimot til en av sidene vil det være feil i bremser.
  • Ved bremsing i 30-50 Km/t. Hold løst i rattet. Bilen skal ikke trekke til siden. Hvis bilen trekker kan det være flere årsaker.
    a. Feil ved bremser
    b. Forskjellig friksjon mellom høyre og venstre hjul vil kunne føre til skjevtrekk
    c. Vann i bremsene (regner det? Prøv forsiktig bremsing først)
 
NR 8 (Ktk § 25-2)
Sikkerhetskontroll
Nr.8
LYS, FEIL/SKADER
  • Utfør sikkerhetskontroll av alle påbudte lys
 
For nærmere forklaring med bilder se under sikkerhetskontroll punkt Nr. 5
For nærmere forklaring med bilder se under sikkerhetskontroll punkt Nr. 5
 
Nr.8
LYS, FEIL/SKADER
Du skal utføre – vite. Eksempler:
  • Funksjonskontroll av alle lys
    a. Parklys
    b. Nærlys
    c. Fjernlys
    d. Lyshorn
    e. Retningslys
    f. Tåkelys foran
    g. Tåkelys bak
    h. Baklys
    i. Bremselys
    j. Skiltlys
    k. Varsel lamper
  • Hele, rengjorte glass og reflektorer
    • Alle lykteglass skal være rene og hele
    • Alle reflektorer skal være blanke, uten avflassing eller andre skader
  • Uoppfordret fjerne smuss
    • Ha med tørkepapir i tilfelle lykteglass er skitne. Det er ditt ansvar at de er rene.
  • Kontroller at hovedlyspære er riktig montert
    • Riktig montert pære gir nærlys i øvre del av lykten. Du kan legge et hvitt ark foran lykten for å se at det er øvre del av lykteglasset som blir mest opplyst. Denne kontroll måte kan ikke brukes på alle biler.
 
NR 9 (Ktk § 23-1-2.22 (2.24) § 23-2-11)
Sikkerhetskontroll
Nr.9
BREMSEVÆSKE
  • Påvis bremsevæskebeholderen dersom den kan påvises.
  • Vis hva som er riktig bremsevæskenivå
  • Forklar mulige årsaker til lavt bremsevæskenivå
 
Nr.9
BREMSEVÆSKE
Du skal utføre – vite. Eksempler:
  • Vis beholderen for bremsevæske
  • Vis nivå i forhold til maks. og min. merke
  • Lekkasje eller slitte bremseklosser
    a. En grunn til lite bremsevæske kan være lekkasje. Det finner du ut ved å trykkprøve bremsen. Trykkprøving utføres ved å trykke hardt på bremsepedalen i ca. 5-6 sekunder. Motor skal være i gang under denne testen.
    b. Hvis bremsevæskenivået plutselig blir lavere skyldes det lekkasje. Hvis nivået synker over lengre tid kan det skyldes slitasje av bremseklossene.
 
   
 

Husk at bremsevæsken må skiftes annen hvert år da den over tid blir blandet med vann som kondenseres via beholderen. Vann koker med 100 Grader mens bremsevæsken koker ved 260-270 grader. Dette halveres raskt pga. vann

 
NR 10
Sikkerhetskontroll
Nr.10
KONTROLL AV MOTOROLJE
  • Kontroller bremsevirkning med bil i bevegelse
 
Nr.10
KONTROLL AV MOTOROLJE
Du skal utføre – vite. Eksempler:
  • Påvis hvor olje påfylling er
  • Hvis hvordan du kontrollerer om det er nok motor olje
     
     
  • Motor må ha gått i ca. 10 min. Ikke slå av motor
  • Klikk opp eller ned til du ser bilde oppe til høyre.
  • Klikk inn en gang. Du kan nå lese av slik bilde nede til høyre viser
  • Motor må ha gått i ca. 10 min. Ikke slå av motor
  • Klikk opp eller ned til du ser bilde oppe til høyre.
  • Klikk inn en gang. Du kan nå lese av slik bilde nede til høyre viser
 
NR 11
Sikkerhetskontroll
Nr.11
VARSELTREKANT/REFLEKSVEST/NØDLYS
  • Vite hvor de er
  • Vite hvordan man setter opp en trekant
  • Plassering av trekanten
  • Fremgangsmåte
 
NØDLYS BRYTER (GULT TALL 1)
 
Nr.11
VARSELTREKANT/REFLEKSVEST/NØDLYS
Du skal utføre – vite. Eksempler:
  • Se bildene under hvor du finner trekant og vest
  • Ta på deg vesten FØR du går ut.
  • Monter trekanten FØR du forlater bilen
  • Gå med trekanten mot trafikken. Beveg den fra side til side mens du går
  • Hvor skal den plasseres? Vanlig regel for plassering av fareskilt er 150-250 utenfor tettbebygd strøk og 50-100 m innenfor tettbebygd strøk. MEN bruk forstand. Er det mange svinger på landevei og du setter den 250m fra, så vil de fleste tro at det er en som har glemt trekanten.
PLASERING AV VARSEL TREKANT   PLASSERING AV REFLEKS VEST
(Kan variere fra bil til bil)
 
 

FORKORTELSER DU OFTE HØRER. HVA BETYR DE?

ESP (Electronic Stability Program)
Andre betegnelser:
DSC (Dynamic Stability Control), (Antispinn + kontroll av sladd)
DSTC (Dynamic Stability and Traction Control), (Spesiell tilpasset vanskelige føreforhold f.eks. veier med mye sne og hvis du sitter fast. Men er ikke lenger skrens kontrollerende)
ESC (Electronic Stability Control),
PSM (Porsche Stability Management),
VDC (Vehicle Dynamics Control/Vehicle Dynamic stability Control),
VSA (Vehicle Stability Assist),
VSC (Vehicle Skid Control/Vehicle Stability Control).

ESP forhindrer at bilen skrenser. Dette reduserer ulykkesrisikoen med minst 20 prosent på alle typer underlag, viser en dybdestudie fra Vägverket og Folksam i Sverige.

Sensorer i bilen sender kontinuerlig signaler til en databrikke. I de fleste nyere biler fungerer dette ved hjelp av to elementer:
Hvert enkelt hjul kan bremses for å forhindre en skrens og bilen reduserer motorkraften.
Dette kan skje så fort at føreren ofte ikke merker at ESP har vært i bruk.
Uten ESP kan mindre skrenser føre til en kraftigere motskrens, som gjør at føreren mister kontrollen over bilen.

ABS . Blokkeringsfrie bremser (ABS-bremser) AntiBlockierSystem, forkortet ABS
Adaptiv fartsholder

Forkortelse: ACC (Adaptive Cruisecontrol)
Fartsholder (cruisecontrol) sørger for bilen holder en jevn, fastsatt hastighet.
I tillegg sørger ACC for at du ikke kommer for nær bilen foran deg på veien.
Du bestemmer hvilken avstand du minimum ønsker til forankjørende.

Bremser bilen foran deg ned, slik at avstanden reduseres, gjør bilen din det samme.
Systemet slår seg av under 30 km/t, og egner seg derfor ikke til bykjøring. Systemet finnes i mange nyere bilmodeller.

 
Her er en oversikt av bilens assistenter
ABS-BREMSER:
Blokkeringsfrie bremser sikrer at hjulene ikke låser seg, dermed har du mulighet til å styre bilen unna en hindring.
ANTISKRENS:
Heter også ESP - Electronic Stability Program (elektronisk stabilitetsprogram) og har en rekke andre navn. Hindrer at bilen får en skrens ved å bremse et hjul og dempe motorkraften. Reduserer utforkjøringsulykker med 50 prosent, møteulykker med 13 prosent.
ADAPTIV FARTSHOLDER:
Regulerer hastigheten på bilen og selvvalgt avstand til bilen foran.
FELTSKIFTEVARSLER:
Varsler når du krysser veimarkering uten blinklys.
FORUTSEENDE NØDBREMSEASSISTENT:
Registrerer farlige trafikksituasjoner hvor føreren ikke reagerer og nødbremser bilen på millisekunder.
NØDBREMSASSISTENT:
Forkorter bremsestrekningen ved nødbremsing. Når føreren trykker hardt eller raskt på bremsen, øker bilen bremsetrykket ekstra raskt.
FJERNLYSASSISTENT:
Systemet Adaptive Highbeam Assist på Mercedes. Automatisk av og på med fjernlyset.
OPPMERKSOMHETSASSISTENT:
Registrerer når du blir trøtt eller snur hodet vekk fra veien, og varsler.
SKILTLESERASSISTENT:
System som leser skilt med fartsgrenser - og husker dem for deg.
NATTSYNASSISTENT:
Et videokamera filmer veien med infrarødt lys, som ikke ses av det menneskelige øye. Bilder vises på et display inne i bilen. Night Vision har et synsfelt som er tre ganger lenger enn med tradisjonelle nærlys, uten å blende motgående trafikk.
BLINDSONEVARSLER:
Varsler føreren om at det er «noen» i blindsonen.
PARKERINGSASSISTENT: Bistår på de fleste måter ved parkering. (Kilder: Bilprodusentene og Bosch.)

Regler for bruk av kurve-/tåkelys
av Utrykningspolitiet (UP) den 4. februar 2011 kl. 05:53

Kurve-/tåkelys kan brukes på to forskjellige måter

1) Som hjelpelys

Hjelpelys må bare brukes til det formål de er bestemt for. Det vil si at kurve-/tåkelys bare er lovlig å bruke enten ved kjøring i tett tåke, snødrev og ellers når værforholdene gir svært dårlig sikt, eller dersom man kjører på en vei som er så svingete at det er behov spredelys for å se ut på veiskulderen i svingene.
Er lys eller værforholdene slik at det er behov for å kjøre med hjelpelys må parkeringslys være tent, mens nærlys ikke må brukes. Dette framgår klart av trafikkreglene § 15. nr. 5 som lyder slik:

§ 15. Bruk av lys Nr 5 . Tillatt hjelpelys må ikke nyttes til annet formål enn det er bestemt for. Kurve-/tåkelys kan ikke nyttes sammen med nærlys.

Fram til 2002 var kombinasjonen kurve-/tåkelys og nærlys tillatt. Imidlertid viste undersøkelser bl.a. fra Sverige, at kombinasjonen nærlys og kurve-/tåkelys ”stjal” mye av lyset til møtende kjøretøy og forkortet deres siktstrekning med ca 16 %. Selv om alle brukte kurve-/tåkelys sammen med nærlys, ble siktstrekningen forkortet. Dessuten gir denne lyskombinasjonen sterk lys i en kort sone foran bilen, noe som ”tiltrekker seg ” førerens øyne og derved svekker synet lenger fram.

2) Som kjørelys.
Kurve-/tåkelys kan brukes som kjørelys, men da også bare sammen med parkeringslys og ikke kombinert med nærlys. Dette framkommer i kjøretøyforskriften § 28. Det foregår imidlertid en god del ulovlig kjøring med kurve-/tåkelys brukt som kjørelys etter at det er mørkt. Den begrunnelsen mange gir for å kjøre med kjørelys selv om det er mørkt, er at vegen er opplyst. I trafikkreglene § 15. nr. 1 står det at lys skal være tent når det er nødvendig for å gi føreren tilstrekkelig synsfelt. Det er tvilsomt om gatelys kan erstatte dagslys, og kjøring etter mørkets frambrudd vil i de fleste tilfeller krevde nærlys eller fjernlys, selv om det er veibelysning.

Nærlys gir lys lenger fram enn kurve-/tåkelys, noe som kan ha avgjørende betydning for når man oppdage personer og syklister. Bruker disse refleks er forskjellen meget stor. Tidligere ga trafikkreglene § 15 nr. 1 en mye klarere regel om at lys skulle være tent under kjøring i skumring og mørke, i tunnel eller når det på grunn av tåke, dis, regn eller lignende sikt- eller lysforhold var påkrevet. Det var imidlertid neppe meningen at den endring som ble foretatt skulle innebære en realitetsendring av regelen.